|
Historie og beliggenhet
Beliggenhet
I Nordland fylke, på Helgelandskysten ved innløpet til Vefsnfjorden, ligger øya Alsten (av norrønt Alost). Arealet er 153 km2, og innbyggertallet er på ca. 7000. Øya deles i to av en fjellkjede som blant annet består av ”De syv søstre”, som med ”Botnkrona” utgjør det høyeste punktet på øya med sine 1066 m.o.h. Den vestlige delen av Alsten består av tettstedet Tjøtta og Sandnessjøen, som ligger under Alstahaug kommune (av norrønt Alastarhaugr).
På den nordøstlige delen av øya finner vi Sundøy (Leirfjord kommune). Her finner vi fire bygder: Sund, Hellesvik, Åkvik og Kvalnes.
Wikipedia om Sundøy
Eldre historie
De ytre delene av Helgeland har vært befolket siden eldre steinalder (dvs. i tidsrommet 11.000 – 5.500 år før nåtid). Dette utgjør noe av den eldste bosettinga i Norge. Grunnen til at de ytre delene ble først befolket, er at der smeltet innlandsisen, som dekket store deler av Norge for 11000 år siden, først. En regner med at Sundøy ble befolket for om lag 7000 år siden, men det eldste håndfaste bevis ble funnet i Sund i 1926, og var et trefat som stammet fra omkring 1500 f.kr. Det er også fra samme tid funnet flere fangstgroper, som blant annet ble brukt i fangst av rein (En fangstgrop er en nedsenkning i terrenget der jegeren lå skjult for byttet).
De første antydningene til gårdsdrift på Sundøy finner vi i Sund, Åkvik og Kvalnes. Disse daterer seg tilbake til eldre jernalder, ca. 400 f.kr. Bosettinga var underlagt et høvdingedømme på Tjøtta.
P.g.a. svartedauden i 1349 ble sannsynligvis Sundøy sammen med flere andre småsteder avbefolket, men bosetting tok seg opp, og i 1567 ble flere gårder samlet til et storgods. ”Krongodset” kalt ”Myklebostad” (Storgården), var underlagt danskekongen, de gårdene det gjaldt var: Remnes, Justad, Ottingen, Laingen, Dagsvik og Sund.
Oversikt over jordeiere i Leirfjord i 1648:
|
Kongen eide………………………………... |
26% |
|
Meløy kirke eide………………………….... |
4% |
|
Herøy kirke eide…………………………..... |
7% |
|
Dolstad kirke (Vefsn) eide………………….. |
8% |
|
Hemnes kirke eide………………………….. |
10% |
|
Nesna kirke eide………………………….... |
3% |
|
Soknepresten i Alstahaug prestegjeld eide...... |
10% |
|
Soknepreste i Rødøy prestegjeld eide……..... |
3% |
|
Bakke kloster eide…………………………. |
3% |
|
Anne Jonsdotter eide……………………….. |
10% |
|
Rosenkransers gods eide................................ |
6% |
|
Nils Pedersens arvinger i Bergen eide……...... |
4% |
|
Ola på Ulvangen eide……………………...... |
1% |
|
Sjøleie for bøndene..........…………………... |
6% |
(Kilde: Leirfjord Bygdebok, bind 1)
Forhistorie
Selv om vi med en viss grad av sikkerhet kan rekonstruere bosetningsbildet i høymiddelalderen, vet vi lite om når bosettinga nådde høydepunktet, eller hva som ellers skjedde i denne perioden.
Litt kan vi imidlertid gjette på. Vi finner en påfallende samling krongods ved Sundet i 1567, idet både Remnes, Justad, Ottingen, Laingen, Dagsvik og Sund (i 1567 og store deler av 1600-tallet kalt Myklebostad (Storgården)) tilhørte kongen. Disse gårdene ligger tett sammen rundt innløpet til Vefsnfjorden, og skiller ut dette området med andre jordeiendomsforhold enn omlandet.
En fristes til å se en slik samling av krongods som ei levning av et gammelt konfiskert høvdingegods. Den kan være et spor etter en lokal høvding som har bygd seg opp en maktposisjon rundt innløpet til fjorden. Innløpet til Vefsnfjorden var ikke bare viktig for den som ville kontrollere den norske bosettinga i Vefsn-bygdene. Den var også viktig for den som ville ha kontroll med skattlegginga av samene i Vefsn, og handelen med dem, den såkalte finne-ferden.
(Kilde: Leirfjord bygdebok, bind 1).
| 
Historie og beliggenhet